Trygve, vår helt, fanges i en uendelig spiral av dårlige karakterer og sosial ydmykelse. Han får 2-, blir slått ned av jenter, og tar livet sitt igjen og igjen, som en slags homoerotisk norsk versjon av Groundhog Day.
Men så skjer det: vekst. Karakterutvikling. En sekser på presentasjonen, og en slags forløsning som gjør at Balder slipper ham fri.
Regien er stram som en spandex på feil festival. Humoren er mørk som en kjeller uten nødutgang. Og likevel? Jeg lo. Jeg tenkte. Jeg følte.
Terningkast 6. Et kort, genialt mareritt du vil se igjen.
